Pilotprosjekt for fossilfri fremdrift av SuperSpeed 1 ferdigstilt

Color Line er en viktig og aktiv aktør innenfor Grønt skipsfartsprogram, blant annet gjennom å lede pilotprosjekter for å identifisere og stressteste mulige løsninger for den grønne omstillingen innenfor skipsfarten. Mot slutten av mai ble piloten «Nullutslipp hurtiggående ferge» ferdigstilt, der oppgaven var å vurdere mulighetene for å konvertere SuperSpeed 1 til fossilfri overfart.

Pilotstudien ble ledet av direktør for bærekraftig havne- og tonnasjeutvikling Robin Tomren og inkluderte 11 partnere fra næringen og relevante myndigheter. Studien kom til en for mange overraskende hovedkonklusjon: Det er ikke teknologien, men økonomien som representerer det største hinderet på veien mot fossilfri fremdrift for SuperSpeed 1.

Studien viste at for SuperSpeed 1 er det flere alternative energibærere som vil kunne fases inn for å nå målet om utslippsfri overfart innen 2050. Studien viste imidlertid også at samtlige flytende drivstoffalternativer – fra ammoniakk og hydrogen til metanol og innfasing av biodrivstoff – vil medføre en så kraftig økning av driftskostnadene at det ikke vil la seg forsvare uten betydelig offentlig støtte. For batterihybridisering var bildet motsatt, med  behov for meget høye investeringskostnader i forkant for så å oppnå konkurransedyktige energikostnader i driftsfasen.

Netto null innen rekkevidde, økonomi den største barrieren

«Piloten viser på den ene siden at det er fullt mulig rent teknologisk å realisere ambisjonen om netto null innen 2050, og i så måte kom hybridisering via batterier og grønn metanol best ut, sammen med gradvis innfasing av biodrivstoff,» sier Tomren. «Men studien viser også at dette ikke vil la seg gjøre fra et finansielt perspektiv uten betydelig støtte fra det offentlige, enten i form av såkalte differansekontrakter for flytende drivstoffalternativer eller investeringsstøtte for batterihybridisering.»

Differansekontrakter innebærer at det offentlige støtter grønne drivstoffalternativer for å utligne kostnadsulempen mot konvensjonelle drivstoff, og har vært mye diskutert innad i bransjen som en måte å sette fart på det grønne skiftet. Til nå har myndighetene diskutert mulig innføring av slike kontrakter for hydrogen, men ifølge Tomren viser studien at differansekontrakter for fossilfire drivstoff bør gjøres teknologiuavhengige.

«I piloten var det biometanol og biodiesel som kom best ut for SuperSpeed 1, mens hydrogen kom langt ned på listen. En viktig årsak til dette er det store energitapet i prosessen, der det kreves syv deler energi for hver del energi som når ut til propellene,» sier Tomren.

Ifølge Tomren viste studien at for batterihybridisering er situasjonen den motsatte, med utsikter til konkurransedyktige driftskostnader basert på dagens langsiktige prisestimater for elektrisitet og konvensjonelle drivstoff. Imidlertid vil investeringskostnadene beløpe seg til flere hundre millioner kroner for et skip som SuperSpeed 1, og representer dermed et gigantisk veddemål på kraftprisen 10-15 år frem i tid.

«Dersom myndighetene ønsker en utvikling mot batterifremdrift også for større skip som seiler over lenger distanser, slik som SuperSpeed 1, vil det være helt avgjørende med offentlig investeringsstøtte for å få fart på denne utviklingen for eksisterende skip,» sier Tomren.

Pilotstudien «Nullutslipp hurtiggående ferge» kan lastes ned her.